Oppgave 2 -  Fagformidling i filmarbeid ved Høyskolen i Telemark, Digital Mediedesign vår 2014 Jeg har valgt å presentere: Oppgave 7 TV-mediet - oppgave B:     Korrespondent innslag i Dagsrevyen.  Innslag i Dagsrevyen torsdag 20.februar 2014,: http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa20022014/20-02-2014  Reportasje fra Kiev med Hans Kristian Steinfeld fra hans balkong i 11 etc. på Hotell Ukraina. Han er også nede på gaten og snakker med folk. Reportasjen er ca. 3 min.   Innslag i Dagsrevyen  lørdag 15.mars 2014,: http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa02031514/15-03-2014#t=3m31s Direkte fra Sevastopol, Krim-halvøya med reporter Hans Kristian Steinfeld. Klippet er 2 min. langt oger tatt i et klipp. Reporteren i studio kommer inn med delt skjerm midt i reportasjen. Sjanger: Live-rapportering/nyhetsinnslag. Særtrekk: Dette er klipp som går direkte og alt kan skje. Gjerne en reporter som står med mikrofon foran seg og tydelig øreplugg for kontakt med studio. Ofte har disse innslagene tidsforsinkelse fra reporter i studio spør et spørsmål til reporteren svarer. Det kan være vær og vind, hår som flagrer og uventede ting kan skje i bakgrunnen. Ofte har denne type innslag et dramatisk innhold. Styrker: I den grad vi klarer å ta slike innslag innover oss - er disse innslagene gode. De er laget med engasjement og vi tror på det Hans Kristian Steinfeld sier. Svakheter: - blir det for mye? er det for langt vekk? klarer vi å identifisere oss med slike grusomheter som ofte kan bli vist? Det kan ofte bli vist veldig grusomme bilder av skadde og døde personer - om det er en styrke eller svakhet?? Det er vanskelig, synes jeg. Trenger vi å se alt dette grusomme for å forstå alvoret? Er vi vandt med å se så mye grusomt i seriøse reportasjer og i fiksjon at vi er helt avstumpet? Det jeg har lyst til å fokusere på i disse reportasjene er Hans Kristian Steinfeld som reporter. Vi har sett han på skjermen «bestandig». Som en engasjert og lite snobbete fyr, som tross sin offisielle rolle «er seg selv». Han har en egen evne til kontakt med sine intervjuobjekter - om det er en vanlig mann eller presidenter. Dette har han oppnådd ved å bo og virke i Russland i alle disse årene og kjenner språk, folk og kultur godt. Han har heller ikke moderert seg i forhold til sitt eget språk. Han rapporterte på sitt uttrykksfulle bergensk. Jeg liker godt hans reportasjer - for hans framferd, engasjement og troverdighet. Det er som regel alvorlige saker han rapporterer over og han gjør det på en måte som vi tror på. Min Film: Jeg har laget en reportasje/parodi om noe som engasjerer folket på Stathelle og i Brevik for tiden. Dette er en stor og ”virkelig” sak i et lokalsamfunn. Sett på med et skrått blikk:) Brevik bru er stengt på grunn av vedlikehold og handelsstanden på begge sider av broa er i harnisk. Reparasjonen er nødvendig vedlikehold av sikkerhetsmessige hensyn. I og med at Steinfeld har en slik karakteristisk personlighet er han også fristene å lage en parodi på. Sekvensen med reporter er skutt i to sekvenser. Det ligger atmosfærelyd på klippene. Det ligger fem små klipp oppå hovedsenen. Disse for å understreke hva det er snakk om. Det er en ”studiostemme” som kommer inn midt inni, med innlagt forsinkelse – som det alltid er i slike reportasjer. Lyden starter også litt før bildet – Steinfeld kan ofte lire av seg noen ord før eller etter innslag. Vignett og lyd har jeg funnet i programmet kartotek.   Takk til kjæresten min som sporty stiller opp som reporter.  Link til filmen på Youtube:  https://www.youtube.com/watch?v=nqTnL23HUbw&feature=youtu.be